Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

I leksikon om lys og mørke finner vi beretninger om ren ondskap, norsk virkelighet og underlige tilfeldigheter i en alfabetisk rekkefølge.

En 42 år gammel norsk forfatter, Simon Stranger, skriver om to menn som ble henrettet henholdsvis 55 og 32 år gamle. Drapene  skjer på Falstad fangeleir i 1942 og på Kristiansten Festning i 1947.

Navnene på de to er Hirsch Kommisar og Henry Oliver Rinnan, Personene og det som skjer med dem er virkelighet. Resten er en roman.

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger. Kjøp boka her

Bakgrunnen for Leksikon om lys og mørke

Det skjedde da forfatteren  Simon Stranger fikk vite at konas jødiske familie flyttet inn etter krigen i huset som ble brukt som hovedkvarter og torturkammer av den beryktede Rinnan-banden under krigen.  De hadde kommet seg til Sverige, men faren Hirsch ble arrestert og senere henrettet på Faldstad fangeleir. Rinnanbanden var kjent som okkupasjonsmaktens forlengede arm.

Ut fra disse underlige omstendighetene begynte det å danne seg bilder i forfatterens hode. Disse menneskene, hva hadde de med hverandre å gjøre og hvordan opplevde de begivenhetene etterhvert som de skred frem?

Hvorfor leksikon?

Stranger forteller til ulike medier at han strevde lenge med stoffet. Han visste det lå noe der, men plundret lenge med hvordan han kunne bruke det.

Etter å ha jobbet ett år med boka, sendte han et utkast til forlaget. Det ble refusert.

Selv var han fornøyd med et midtparti han hadde utformet som med overskrifter i alfabetisk ordning. Det slo ham at han kunne gjøre dette trikset med hele boka. Slik forteller han at alle brikkene falt på plass. Det begynte jo med «A» for arrestasjon og avhør.

Etter samlet tre og ett halvt års arbeid med boka ble den utgitt på nytt forlag.

En kritikersuksess

Før utgivelsen har den allerede vært hovedbok både  i Den norske bokklubben og Bokklubben Nye Bøker. I tillegg er den solgt til tre land, blant dem Tyskland og Tsjekkia. Du snakker om tillit til ei bok som i første omgang ble refusert!

Det er heller ikke mye misnøye å høre fra anmelderne etter at de har lest boka heller. Det inkluderer seksere fra Dagbladet, Adresseavisen og nettsida Bok 365. VGs anmelder Sindre Hovdenakk nøyer seg med en femmer på terningen, men skriver at forklaringen på at dette bokprosjektet har gått bra  er «ene og alene forfatterens litterære talent».

Hvem var Henry Rinnan?

I den første etterkrigsgenerasjonen er det ingen som ikke vet svaret på dette spørsmålet. I nazistenes tjeneste var han mer sentral enn selv Vidkun Quisling når det gjaldt å skade motstandsarbeidet under annen verdenskrig. Flere har omtalt ham som Nazi-Tysklands viktigste mann i Nord-Europa.

Opprinnelig var han skomakersønn. På trettitallet prøvde han seg på forskjellige yrker. Etter den tyske invasjonen av Norge virket han først som sjåfør for de norske styrkene. Men allerede i juni 1940 var han vervet som dobbeltagent.

Han infiltrerte den norske motstandsbevegelsen i Trøndelag. Mellom 50 og 60 motstandsfolk ble arrestert som følge av dette.

Fra 1942 ble han leder for det som er kalt Rinnan-banden. Den var direkte underlagt det tyske sikkerhetspolitiet. Hovedkvarteret var den samme villaen som er utgangspunktet for Simon Strangers roman. Herfra ble det organisert infiltrasjon og etterretning. I den samme kjelleren fant avhør og tortur sted.

Han ble arrestert etter krigen, men klarte å rømme to ganger før han ble henrettet i 1947.

Det er skrevet mange bøker om Henry Oliver Rinnan. Denne fra svensk hånd er den foreløpig siste og kan bestilles fra Tanum,

Hvem var Hirsch Kommisar?

Oldefaren til Simon Strangers kone ble født i dagens Hviterussland, den gangen en del av tsarens Russland i 1887. I 1915 dukket han opp i Trondheim som agent for et fransk firma. Her ble han boende.

Han prøvde seg først i kolonialbransjen før han gikk over til klær. Han og familien drev motebutikken Paris-Wien i Trondheim da krigen brøt ut.

Han kom seg ikke unna nazistenes forfølgelse, og ble henrettet på Falstad fangeleir.

(Kilde: Wikipedia)

Om Simon Stranger

Simon Stranger er norsk forfatter fra Oslo født i 1976. Han har gått på forfatterstudiet på Bø og studert filosofi.

Han debutroman var «Den veven av hendelser vi kaller verden». Det er en utradisjonell roman som tar utgangspunkt i et molekyls deltakelse i skiftende konstruksjoner gjennom århundrene.

Hans hovedverk så langt er trilogien om Emilie. Den tar for seg flyktningeproblematikk og papirløse innvandrere.

Han er også kjent for å ha skrevet flere barnebøker.

 

Les flere artikler om bøker om 2. verdenskrig her.

Høstens bøker 2018

Tidenes sommer snart forbi og vi kan endelig begynne å glede oss til bøkene som kommer i løpet av høsten 2018.

Høst og bøker er en perfekt kombinasjon i landet med de fire årstider. Ikke det at vi ikke kan nyte sommerkvelden utendørs med ei god bok, men det er idet vi tvinges inn av høstvindene at leselysten får optimale forhold.

Her kommer utvalg med de av høstens bøker 2018 vi har store forventninger til. Fortsett å lese Høstens bøker 2018

Dødevaskeren av Sara Omar

Den danske boka «Dødevaskeren» av dansk-kurdiske Sara Omar har blitt en norsk suksess.

Den handler om en pikes oppvekst i den kurdiske delen av Irak. Det er en historie som gir norske lesere bakoversveis og det har ført den til topps på salgslistene.

Hjulpet har også den offentlige debatten i kjølvannet av boka. Den kan leses som en sterk kritikk av kvinnefiendtlig Islam. Fortsett å lese Dødevaskeren av Sara Omar

Tante Ulrikkes vei

Zeshan Shakar har skrevet en oppvekstroman fra Grorud-dalen, og for det har han mottatt Tarjei Vesaas debutantpris for 2017. Boka har fått tittelen «Tante Ulrikkes vei», etter det bomiljøet det handler om og hvor forøvrig forfatteren selv vokste opp.

For øyeblikket topper den bokhandlerforeningens salgsliste for pocketbøker.

Om Tante Urikkes vei

Sjekker du eiendomsmarkedet i dag, kan du få en treromsleilighet i Tante Ulrikkes vei for 2,7 millioner. Hva prisantydningene lå på på 1980-tallet hvor Shekars historie begynner, vites ikke. Antakelig var det også relativt rimelig, selv om blokkene var nyere. Fortsett å lese Tante Ulrikkes vei

Nekrolog over Jon Michelet

Det er ikke nødvendig å søke informasjon på Internett for å skrive  minneord om Jon Michelet. Hans livsløp er er spikret gjennom de bøkene vi har lest og de artiklene som er skrevet om ham.

Det underlige er at mannen bare ble 73 år. Alle de stedene han har vært og alt han har gjort på denne tiden, burde indikere nærmere det dobbelte. Han døde altså lørdag kveld. Fortsett å lese Nekrolog over Jon Michelet

Super-uke hos Tanum nettbokhandel

Vi følger med på nedsatte bøker. Det er Tanum denne gang som i denne salige vårtid peiser til med supertilbud på en rekke bøker. Superprisen er 50 % av utsalgspris, og gjelder fra 9 til 16 april. Boktipset har finlest utvalget og kommet fram til noen titler iallfall vi ønsker oss.

Hele utvalget ser du på denne siden (reklame).  Koden er «supertilbud». Du kan taste den inn når du kommer til kassa. Fortsett å lese Super-uke hos Tanum nettbokhandel

200 år med Aasmund Olavsson Vinje

Det er med stor glede vi annonserer at journalisten og dikteren Aasmund Olavsson Vinje fyller 200 år i år. Det skjedde fredag den 6. april.

Med «stor glede» skriver vi fordi da er det fest, feiring og oppstuss over jubilanten slik at flere lærer ham å kjenne. De som kjenner litt til ham fra før får gjerne også noen ekstra godbiter. Fortsett å lese 200 år med Aasmund Olavsson Vinje

Rivertonprisen til Aslak Nore

Aslak Nores bok «Ulvefellen» var Norges beste kriminalroman i 2017. Det har juryen til Rivertonprisen bestemt. Og det var aldri tvil om den avgjørelsen, sa juryformannen litteraturprofessor Hans H, Skei etterpå. En klar vinner med andre ord.

Rivertonprisen er oppkalt etter Stein Riverton, pseudonym for forfatteren og journalisten Sven Elvestad. Han regnes som en foregangsmann for kriminallitteratur i Norge. Tidligere vinnere inkluderer Jo Nesbø, Karin Fossum og Jørn Lier Horst. Fortsett å lese Rivertonprisen til Aslak Nore

Krimtips i påsken

Har du allerede pakket sekken til påsketur? Har du glemt påskekrim, sier du? Da er det ikke noe valg. Tøm den og begynn på nytt. Prioriter vekk noen par tykke sokker og frigi plass.

Kanskje har du allerede valgt ut bøkene du skal ha med. For eksempel kan det være en stabel du ikke kom gjennom i fjor, eller noen gode bøker kjæresten din har pålagt deg å lese.

Men mest sannsynlig har du ikke rukket å tenke på det engang. Disse normerte, men bevegelige fridagene eller lesedagene, kommer som en overraskelse plutselig hvert år. Fortsett å lese Krimtips i påsken