Foto: Ketil Born/wikimedia commons

Gratis bøker fra Nasjonalbiblioteket

Vi er ikke bare gode i Norge. Vi er best. Det sa Gro.
Og vi kan virkelig skryte. Nasjonalbiblioteket har ved bruk av enorme ressurser og en gunstig avtale med rettighetshavere gjort hele den norske litterære arven tilgjengelige for alle.

(Ok, bare NESTEN hele og NESTEN alle, det skal vi komme tilbake til).

Omfanget av gratisbøker

Etter avtale med Kopinor er 250 000 bøker digitalisert. Det dreier seg om bøker utgitt på norsk fram til år 2000. Det vil si at hvis du for eksempel plutselig får lyst til å lese Sigurd Hoels samlede, er det bare å finne fram nettbrettet og sette i gang.

Det er to vesentlige begrensninger. Forlagene har unntatt forfattere og verk de fortsatt mener har salgspotensiale. Ønsker du å lese Lars Saabye Christensen eller Vigdis Hjort gratis, må du fremdeles låne dem på vanlig måte fra biblioteket.

Så må du ha norsk IP-adresse. Ordningen ekskluderer altså nordmenn som bor i utlandet.

I en særstilling kommer verker hvor rettighetshaveren, normalt forfatteren, har vært død i mer enn 70 år. Disse er tilgjengelig for alle, og kan lastes ned direkte til din pc eller mobile enhet. Det omfatter for Nasjonalbibliotekets del ca 20 000 titler.

Hvordan laster du ned gratis bøker?

Du går inn på nb.no og velger litteratur litt lenger ned på siden. Deretter nettbibliotek og deretter bøker. Du kan også komme dit direkte ved å følge denne linken. Tidligere kunne du søke opp bokhylla.no direkte, men etter omleggingen blir du videresendt hit.

Herfra kan du bla litt i tilgjengelige verker, eller bruke søkefunksjonen for å finne noe spesielt.

Søkefunksjonen er betydelig forbedret, i tilfelle det er en stund siden du sist prøvde siden. Den er ikke optimal, men med litt knoting finner du som regel det du leter etter.

Tre punkter til forbedring

Ja, det er typisk. Nasjonalbiblioteket har i et unikt prosjekt i verdenssammenheng gjort en kvart million bøker tilgjengelig, og får surmuling tilbake.

For vi kan ikke stoppe opp å være selvtilfredse. Det er fortsatt mer å gjøre og ting som kan forbedres,

1. Den nevnte søkefunksjonen er en ting. Når søket ikke fungerer kan folk forlate siden eller gi opp. Vi prøvde eksempelvis å søke opp FInn Erik Vinje og fikk opp en lang rekke av Olav Aasmundson Vinjes verker. De er selvfølgelig interessante, men det var altså ikke det vi var ute etter.

Det svekker intensjonen om at litteraturen skal være lett tilgjengelig. Kanskje vil det ramme en del eldre lesere som ikke er fullt så fortrolig med Internett, men ønsker å lese.

Tips: Nullstill søket hvis du står fast.

2. Bøkene er scannet og ikke tilpasset pdf-format eller e-bok. Det gjør det vanskeligere å lese. Noen ganger er  jobben heller ikke godt nok gjort, slik at skriften blir flimrete. Det var tilfellet med en utgave av FInn Erik Vinjes bok «Moderne norsk». Den var helt umulig å lese.

3. For det tredje og siste: Hva i all verden er meningen med å begrense tilbudet til norske IP-adresser? Hvorfor skal nordmenn i utlandet skjermes for tilgangen til norsk litteraturarv? Det er jo akkurat de som ikke har mulighet til å kjøpe bøkene eller gå fysisk på biblioteket og låne dem.

Hva kan rettighetshaverne tape på dette? Tror de amerikanere eller kinesere under noen omstendigheter akter å betale for utgivelser av Tarjei Vesaas på norsk?

Det er sjelden vi tyr til slike kraftuttrykk her på Boktipset, men vi synes altså det er DÅRLIG GJORT!

Noen gratis anbefalinger

Da kritikken er unnagjort, tillater vi oss å komme med et par anbefalinger.

For nedlasting direkte til eget nettbrett har du muligheten til å finne såvel Ibsen som Bjørnson. Vi velger å trekke fram Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Denne trilogien har alt en moderne leser ønsker av dramatikk, psykologiske spenninger og mysterier. Og det er det kanskje ikke alle som er klar over.

Dernest må det jo være interessant å se hva folk faktisk leste i det nittende århundre. Den i dag glemte Rudolf Muus var faktisk en av de mest populære og produktive forfattere vi har hatt gjennom tidene. Han skrev i de fleste underholdnings-messige sjangere. Ta for eksempel en kikk på «Fabrikarbeiderskens datter» fra 1900. Ellers har vi sans for hans «Gamle Kristianiaminner«.

Av nyere bøker du kan lese direkte på nettleseren (hvis du er begunstiget med norsk nettleser, vel å merke) finner vi Karl Ove Knausgårds prisbelønte debutroman, «Ute av verden» fra 1998.

Har du en anbefaling til oss fra Nasjonalbibliotekets databaser? Skriv det i kommentarfeltet eller send oss et boktips!

 

Leave a Reply

avatar
  Subscribe  
Gi beskjed om