Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning og Maddaddam-triologien

Margaret Atwood er forfatteren bak tv-serien The Handmaid`s Tale (romanen heter Tjenerinnens beretning på norsk), Dessuten har hun skrevet MaddAddam-triologien og det spekuleres stadig på når hun vil få Nobelprisen i litteratur.

De bøkene hun er mest kjent for, og ditto populær for, er bøker med skildringer av mulige framtidssamfunn. Fortrinnsvis av den særlig dystopiske sorten hvor også de to nevnte befinner seg.

Dessuten er hun kjent som miljøvernaktivist, noe som også gjenspeiler seg i hennes litterære produksjon.

Tjenerinnens beretning (1985)

I denne begredelige fremtidsversjonen av USA er det ikke godt å være kvinne. Aborter blir for eksempel sanksjonert med dødsstraff i dette moralsk opphøyde samfunnet. En annen grunn til det kan være at manglende fertilitet er blitt et problem for menneskeheten.

Men det er fortsatt tre mulige karriereveier for kvinner. Det beste er å være priviligert hustru i en overklassefamilie. Dernest er det å være hushjelp. Det siste alternativet er altså «tjenerinne».

Tjenerinnnene er en ettertraktet vare ettersom de er i stand til å få barn. De tildeles derfor velbemidlede eller aristokratiske familier slik at husfaren kan spre sine frø og sørge for etterfølgere.

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood
Les boka bak den prisbelønte tv-serien A Handmaid`s Tale

Kjøp boka her

MaddAddam-triologien (2003-2013)

Et nytt håpløst fremtidsscenario tilbys oss i MaddAddam-triologien som ble innledet med «Oryx og Crake» i 2003.

Så ille står det til med menneskeheten at vitenskapsmannen Crake likegodt bestemmer seg for å utrydde den med den pandemi. De eneste som står tilbake er hans egne genmodifiserte varianter.

Disse er forbedret slik at de ikke evner å vise sinne eller sjalusi. Dessuten spiser de bare planter og huden er impregnert til å tåle vær, vind og kulde. De kan altså likegodt gå nakne omkring.

Rikdommen i romanen ligger i de mange detaljene og skildringene av det degenererte samfunnet før utslettelsen. Kapital og kirke er ett i PetrOleumskirken. Genmodifiserte sauer produserer det vakreste hår som kan transplanteres til menneskehoder. Store griser avles opp som organdonorer.

Etter suksessen med tv-serien A Handmaid`s Tale, står MaddAddam nå for tur til innspilling.

Oryx og Crake av Margaret Atwood
Det første bindet i MaddAddam-triologien

Kjøp boka her

Framtidsbibliotek og nyskriving av Shakespeare

Av hedersbevisninger til Margaret Atwood må nevnes at hun var den første som leverte en tekst til «Framtidsbiblioteket». Teksten er forseglet og vil bli utgitt først om 100 år.

Sammen med blant annet Jo Nesbø ble Atwood invitert til å lage en nyskriving av et Shakespeares verker, i forbindelse med dikterens 400-års jubileum. Hun valgte seg «Stormen».

«Hekseyngel». Nobelprisaktuelle Margareth Atwoods versjon av Shakespeares «Stormen»

Kjøp boka her

Når får Margaret Atwood Nobelprisen i litteratur?

Det er et godt spørsmål.

Hun ligger i en gruppe på fire forfattere som det forventes vil få prisen. Her finner vi japanske Haruki Murakami, israelske Amos Oz og kenyanske Ngugi wa Thiong’o.

Men det Svenska Akedemins veier, det er de som deler ut prisen,  er uransakelige. De går stadig utenom denne rangordningen. Fjorårets vinner Kazuo Ishiguro lå langt bak de nevnte i spekulasjonene rundt hvem som skulle få prisen.

Noe som taler mot at Atwood vil få prisen i 2018, er at de to siste vinnere også kommer fra det engelske språkområdet. Tre priser på rad til engelskskrivende forfattere vil ikke være bra for prisens internasjonale renomme.

På den annen side er hun eneste kvinne blant de mest aktuelle kandidatene. Det er sterke krefter for at kvinneandelen av vinnere skal økes.

 

Hovedbilde: Larry D. Moore/Wikimedia Commons

 

 

 

 

Leave a Reply

Legg igjen en kommenar

avatar
  Subscribe  
Gi beskjed om