Vi er helst vant til å se ham på film eller tv, Mikael Persbrandt, Gunvald Larsson i tv-serien «Beck», Hamilton, eller hvilket navn du enn kjenner ham best under. I den nye boka «Mikael Persbrandt. Sånn jeg husker det», vil du møte ham slik han virkelig er.
Om du liker ham eller ikke, er din sak. Han gjør det muligens ikke selv.
Sånn husker Mikael Persbrandt det
Like kjent som på skjermen er han i avisenes sladrespalter. Han er like intens i sitt private liv som når han gestalter rollefigurene sine. Man undres hvordan det er mulig å kombinere et så hardt og utagerende privatliv sammen med de utallige skuespillerrollene. Noe av dette er det boka søker gi svar på.
Tittelen «Sånn jeg husker det» er svært passende. Hele tiden beruset på et eller annet stoff går Persbrandt fra en jobb til en annen, fra en kvinne til den neste, i en evig malstrøm. Med denne tittelen garderer han en sviktende hukommelse mot at omtalte personer skal komme med andre versjoner, som altså slett ikke behøver være feil. Og kanskje også mot søksmål?
Av hans mange eskapader nevnes hans forhold til den norske skuespillerinnen Maria Bonnevie. Det er en kvinne han omtaler i svært rosende ordlag. Av de utallige damebekjentskaper som det nesten ikke er plass til å omtale i boka, er det dette som stikker seg ut.

Ført i pennen av Carl-Johan Vallgren
Persbrandt har fått hjelp av den profesjonelle og etablerte forfatteren Carl-Johan Vallgren til å sette ord på sin historie. Metodikken som er blitt brukt er at Vallgren leste gjennom sladrespaltenes omtaler fra første gang Mikael Persbrandt ble nevnt, utallige portrettintervjuer og så på alle tilgjengelige opptak av skuespilleren Persbrandt. Gjennom samtaler har de således rekonstruert hans liv.
Et problem her, nevner Vallgren, er at han ble nødt til å bremse på Persbrandts evig selvkritiske tilbakeblikk, og også få med lyspunktene og suksessene
Vallgren har forøvrig selv skrevet store suksesser tidligere som også er utgitt på norsk. Vi kan nevne «Den vidunderlige kjærlighetens historie» og kriminalromanene om Daniel Katz.
Kritikerne mener dette har blitt en riktig god bok. Historier om et menneskes fornedring og fall blir mange ganger stor litteratur. Noen ganger er den ekkel å lese, men til tider også preget av humoristisk distanse. Den som vil lære mer om mennesket bak Gunvald Larsson bør kjenne sin besøkelsestid. Som Vallgren sier det: «Mikael er en vandrende roman».
Leave a Reply