Anmeldelse: Husdyret av Camilla Grebe

Svenske Camilla Grebe har skrevet kriminalromanen «Husdyret», Den har allerede fått Glassnøkkelen, prisen for årets beste nordiske kriminalroman. Det var i konkurranse med de antatt beste bøkene fra de øvrige landene.

Med det har ekspertisen allerede slått fast at boka er god. Men hvor god er den? Hever den seg i forhold til andre glassnøkkelen-vinnere (som inkluderer blant andre Jo Nesbø, Karin Fossum og Leif G. W. Persson)? Tilfører den sjangeren noe nytt eller har den litterære kvaliteter utover det å være en kriminalroman?

Vår anmelder formidler her sin opplevelse ved lesingen av boka.

Ormberg -stedet Gud glemte (eller ikke brød seg videre om)

Rammen i Camilla Grebes roman er trang, nesten som et kammerspill med et begrenset antall personer, eller det lukkede roms mysterium om man vil.

Prisvinnende svensk kriminalroman
Husdyret av Camilla Grebe selges på nett fra Tanum

Trangheten er et resultat av at alle begivenhetene romanen skildrer utspiller seg i det avsidesliggende småstedet Ormberg. Etter at den industrielle virksomheten ble lagt ned, er stedet forvandlet til en fraflyttingsbygd. Den oppvoksende slekt har ikke andre ønsker enn å komme seg vekk. Det er med andre ord «Fucking Åmål» på ny. Tittelen på denne prisbelønte filmen blir selvfølgelig også parafrasert i boka. Et asylmottak lagt der en av de nedlagte virksomhetene befant seg, har det imidlertid vært funnet plass til.

På slike steder der alle får vite alt om alle, er det ekstra nødvendig å holde tett dersom man har noe å skjule. Det gjelder mer enn noe annet overfor folk som kommer utenfra.

Dette er gode utgangspunkt for et plot og har vært brukt  mange ganger, ikke bare i kriminallitteraturen. Tankene vandrer for eksempel til «Ringen» av Sigurd Hoel.

De tre fortellerne

Camilla Grebe  beskriver presist og treffende dette fraflyttingsamfunnet, og det gjør hun uten overflødige adjektiver. Det formidles direkte gjennom romanpersonene samtidig som de forteller om sine opplevelser. I og med at det er tre av dem får vi også ulike virkelighetsoppfatninger.

Det er altså til sammen tre personer som forteller om de forferdelige begivenhetene som rammet det stille og fredelige Ormberg denne vinteren en gang på 2010-tallet. Først og fremst er det den unge politikvinnen Malin og den sårbare tenåringen Jake.

Heltinnen som ikke er en klisje

Det er behagelig å konstatere at Malin ikke er en klisje. Selv om hun er den nærmeste til å være bokas heltinne, er det ingen superpurk vi snakker om. Hun bidrar selvfølgelig til sakens løsning, men i noen sammenhenger bruker hun tid på å se lyset. Dertil er hun utstyrt med noen negative oppfatninger om stedets asylmottak som noen vil si kommer i klassen upolitisk ukorrekte synspunkter. Slike ting får oss til å tro på henne som person.

Hun er heller ikke fri for personlige problemer og enndog traumer. Men heldigvis skal hun gifte seg til sommeren. Hvis alt går etter planen…

Camilla Grebe, foto Viktor Fremling/Gyldendal Norsk forlag

Det er noe spesielt med Jake…

Fjorten år gamleJake er oppvokst i bygda. Her går forfatteren sterkt inn i et sårbart sinn på rasende fart inn i puberteten. Jake har også et avvik det er viktig at ingen får vite noe om. Det er ikke lett for en voksen å forstå hvordan dagens fjortenåringer tenker. Forfatterens forsøk virket troverdig. Det er en skarpsindig ung mann, men ikke superskarp. Han går i samme feller som andre naive ungdommer, og får virkelighetsoppfatningen sin forskjøvet ettertrykkelig ved et par anledninger underveis.

Til slutt har vi den aldrende politietterforskeren og atferdspesialisten Hanne. Hadde hun bare vært ved sine fulle fem ville saken fått en mye raskere oppklaring.

Noen har noe  å skjule i Ormberg

Handlingen utløses av funnet av et barneskjellet, en sak som henlegges men gjenopptas flere år senere. Det er da det nye etterforskningsteamet inntar bygda at nye ting plutselig begynner å skje. Med i teamet er Malin, som får være med først og fremst fordi hun kommer herfra og kjenner bygda som sin egen lomme.

Romanen er effektivt konstruert. I og med at hovedpersonene Malin og Jake har ulike kunnskaper eller erfaringer, reagerer de helt ulikt på begivenhetene og tolker dem også helt på sitt eget vis. Leseren er den eneste som hele tida får alle opplysningene etter hvert som de kommer fram.

Som leser blir man også veldig glad i disse to underveis. Denne anmelder håpet i det lengste at forfatteren i sin uberegnelighet ikke ville la dem lide unødvendig overlast. Ingen av dem virket til å ha den hardkokte krimheltens evne til å jobbe under en grensesprengende bakrus ellet tåle uendelige mengder juling.

I denne effektive krimfortellingen samles de løse tråder i de siste kapitlene. Denne anmelder fikk en liten anelse om hvor det gikk på rundt side 331 i boka, men langt fra det hele bildet.

Det psykologiske momentet og det lille ekstra

Det som henger mest igjen etter lesingen er likevel møtene med Malin, Jake og Hanne. Alle har de i løpet av den vinteren handlingen utspant seg gjennomgått opplevelser som forandrer livene deres for alltid.

Grebe skriver seg inn i det vi av og til kaller for psykologisk kriminallitteratur, på samme måte som våre egne Torkild Damhaug og Karin Fossum. Det er likevel ikke bøker som kun beveger seg på det indre plan. Handlingen er dramatisk, sjokkerende og aldri dvelende.

Vi ser fram til flere slike bøker fra Grebes hånd. Dette er kriminallitteratur med «det lille ekstra».

EJ

Leave a Reply

avatar
  Subscribe  
Gi beskjed om