Anmeldelse: Krigernes fred av Lasse Gallefoss

Lasse Gallefoss er debuterer på skjønnlitteraturens område med den historiske kriminalromanen Krigernes fred. Han er således et ubeskrevet blad når han skal anmeldes i den grad det ikke er mulig å sammenlikne dette verket med hans tidligere synder.

Helt uerfaren er han likevel ikke. Han har blant annet laget manus til flere kjente tv-produksjoner. Han vant Gullruten for beste regi på dokumentarserien Flukt.

Rammen for fortellingen er lagt til de første etterkrigsårene. Men annen verdenskrig er absolutt til stede i historien. Intrigen er sterkt knyttet til historiske fakta og begivenheter. Vi skal si litt mer om det etter hvert, men la oss først bli kjent med hovedpersonene.

Å være på «den rette siden»

Først er det Storm Steinseth. Han er en politimann med nervene utenpå kroppen. Han var med i Stapo under krigen. Denne enheten fungerte som SS` forlengede arm og var beryktet for tortur under avhør av motstandsfolk. Ingen forstår hvorfor han fikk fortsette i politiet etter krigen. Storm Steinseth er nemlig ilagt taushetsplikt om at han var dobbeltagent, og informerte motstandsbevegelsen om tyske aksjoner.

En historisk kirm med Storm Steinseth
Krigernes fred av Lasse Gallefoss. Du kjøper boka ved å klikke på bildet

En av de mest gripende situasjonene i boka er det innledende kapitelet hvor Storm er i like ved å bli avslørt som informant på slutten av krigen. Med tennene rundt cyanidkapselen i munnen holder han masken, mens den ansvarlige SS-offiseren kommer farlig nær i spekulasjonene om hvem som varslet folkene i motstandsreiret slik at de kunne forlate det i tide.

Flere bøker om annen verdenskrig på Boktipset

Det er et skoleeksempel på hvordan man skal fange leserens oppmerksomhet i begynnelsen av en spenningsfortelling. (Det er naturligvis ikke like lett i praksis, for da hadde jo alle gjort det).

Så er det Robert Rødberg. Han er en noe yngre politimann som fortsatt er i støpeskjeen. Han forakter nazistene og medløperne deres. Gjerne skulle han vært en av heltene som kjempet mot dem under krigen. Dessverre var han fast plassert i Stockholm og ble aldri beordret ut i aktiv tjeneste. Han lar seg bruke av sine overordnede når de vil ha litt raske og enkle løsninger i landsvikersaker.

Rødbergs ønske om å gjøre det rette kommer i konflikt med det bedagelige i å gjøre det som tjener hans egen sak best. Den samme vaklingen har han i sitt forhold til Storm som han på samme tid respekterer og forakter. Rødbergs stadige valg i begge retninger er handlingsdrivende i denne historien.

Hertil har vi flere menn med påfallende likheter med reelle historiske personer.

Den «historiske virkelighet»

Og når vi snakker om historien, i hvilken grad har forfatteren klart å beskrive dette spesielle tidsmiljøet? Den gangen alle menn gikk med hatt og vi hadde ensfarget, hvitt, undertøy? Vel, nå er det ikke så mange igjen som selv har gjennomlevd denne epoken, og kan bekrefte at akkurat slik var det. Vår forestilling om denne tida har vi fra samtidige filmer og annen litteratur, og enkelte muntlige overleveringer fra våre besteforeldre.

Forfatteren selv, Lasse Gallefoss. Foto: Vegard Dale Bergheim

Nå henfaller ikke forfatteren til noen anakronismer, heller ikke på det ideologiske planet. Datidens kvinnesyn er utgangspunktet når romanpersoners holdninger reflekteres. Noe annet vil også ha skurret. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes gode og sterke kvinneskikkelser i romanen. Snarere tvert imot.

Vi vil påstå at romanen oppfyller krimsjangerens mål om drivende handling og overraskende utfall, og at persongalleriet vekker interesse og troverdighet.

Hva slags «fred» er krigernes fred?

Det som etter vår mening løfter romanen ytterligere, er bruken av den historiske konteksten i selve fortellingen. Vi har lest side opp og side ned om selve krigsbegivenhetene, men hva skjedde egentlig like etter krigen? De som hadde samarbeidet med tyskerne og de som bekjempet dem levde side om side med de som hadde vært likegyldige. Noen ble straffet, noen lurte seg unna og det var en del som tok «rettferdigheten» i sine egne hender. Det må ha vært en veldig spesiell tid.

I denne romanen viser det seg at også mange av de gode nordmennene hadde sine svin på skogen. Ettersom de her har, dels på grunn av sin innsats under krigen, inntatt noen av samfunnets topposisjoner, vil de selvfølgelig ikke ha noe oppstuss om dette. Det viser seg at det ikke er ufarlig å vite om disse hemmelighetene.

Etterordet viser at forfatteren har lest seg opp på perioden, særlig verker om det som skjedde i kulissene i hjemmefronten, og ting det tok mange år før ble offentlig kjent.

Krigernes fred står seg bra som både kriminalroman og historisk roman. Og denne historien kan meget godt flyttes til tv-skjermen. Med mindre mektige menn da klarer å forhindre det.

 

 

 

Leave a Reply

avatar
  Subscribe  
Gi beskjed om