Bøker om politikk

Interessen for politisk litteratur har skutt fart etter at stjernejournalisten Michael Wolf lanserte sin nærgående bok om Donald Trumps første dager i Det hvite hus.

Det er også mange andre bøker om politikk for deg som liker å følge med. Når du leser aviser eller følger med på nyhetssendingene på tv holder du deg løpende orientert. Men ettersom begivenheter bygger på tidligere hendelser, er det ikke alltid du får formidlet bakgrunnen for dem godt nok til å forstå dem fullt ut. Vi sitter ofte igjen med noen spørsmål-

Hvorfor forlot britene EU? Hva betyr oljen for norsk økonomi? Hvorfor kommer ikke Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti overens når begge gjerne vil sitte i regjering sammen med Høyre? Dette er bare noen av spørsmålene som ikke lar seg besvare  i løpet av en halvtime på Dagsnytt 18 eller en artikkel i Aftenposten. Samtidig blir synspunktene ofte formidlet av en politisk aktør som har interesse av å utelate viktige detaljer.

Derfor skrives det bøker om dette. Derfor bør du også lese dem hvis du har interesse av politikk, eller bare ønsker å forstå den bedre.

Vi kan foreta en grovinndeling av politisk litteratur. Den må kun sees som veiledende og fungerer som en disposisjon for den videre framstillingen. Statsvitenskapelig er det sikkert flere inndelinger som er mulige. Innenfor temaet politikk og litteratur her vil vi ta for oss og gi eksempler på:

  • Bøker skrevet av politikere
  • Bøker skrevet om politikere
  • Bøker om politiske emner, generelle og spesifikke
  • Skjønnlitterære bøker med en politisk agenda

Politiker memoarer

Politikere er ofte skriveføre personer. Antakelig har de fra tidligere mange skriftlige innlegg i samfunnsdebatten.

Den utøvende politiker på høyt nasjonalt nivå har til tider behov for å presentere sin sak i form av en bok. Noen ganger er det en selvbiografi. Det er typisk for den pensjonerte politiker.

Etter å ha trukket seg tilbake fra aktiv politikk, får han eller hun god tid til å skrive. Samtidig har nok vedkommende et behov for å sette «skapet på plass».  Har man først vært en profilert politiker, er det ikke til å unngå at en har vært ute i noen stormer.

Norges tidligere statsminister forteller sin historie. Bestill boka her.

Ofte kommer slike bøker, gjerne kalt memoarer, med nye opplysninger om hva som egentlig skjedde bak kulissene. På tidspunktet for begivenheten kunne det for eksempel være av interesse å holde det hemmelig. Typisk er forhandlinger mellom partiene. Det kan også være udokumenterbare ting som noen har snakket om på tomannshånd.

Et eksempel på det siste er Håkon Lies trussel til Einar Gerhardsen  om at han «skulle knekke ham som ei lus».

Bøkene politikerne selv skriver gir god informasjon om de politiske sakene de har vært delaktige i, men er selvfølgelig dypt subjektive. De kan ha et behov for å renvaske seg selv, eller skyve ansvar over på andre aktører. Det kan være forvaltningen, pressen eller andre politikere som gis skylden.

Politiker biografier

Det skrives stadig bøker om politikerne våre. Da det er populært lesestoff, skrives de ofte på bestilling fra forlagene.

Vi kan skille mellom to typer slike biografier; de autoriserte og de uautoriserte.

At de er autoriserte betyr at de skrives med godkjenning av politikeren selv eller de nærmeste pårørende. Her kan forfatteren fort gå i fella og bli for skjønnmalende. Det er viktig at det ikke framstår som noe bestillingsverk. Rene forsvarskrift gjør seg bedre når de kommer direkte fra politikeren selv.

Uautoriserte biografier om politikere

De uautoriserte bøkene gir imidlertid fritt spillerom for å utmale detaljer som hovedpersonen slett ikke billiger.  Forfatteren bør likevel holde seg til etterrettelige kilder. Viser det seg at det er usanne påstander i boka, vil det, om det ikke er vanlig med injuriesøksmål i Norge, bli en belastning for hans videre forfatterskap. Han skal heller ikke bevege seg for langt inn i den private sfære uten at han kan belegge en god grunn for at han gjør det.

Et godt eksempel på en uautorisert framstilling er den nevnte boka om USAs president. Et annet er boka om finansfyrsten John Fredriksen. Det er en levende bok om hvordan man når rikdommens høyder ved hjelp av dyktighet hardt arbeid og litt flaks, samtidig som det mindre flatterende beskrivelser om Fredriksen og hans nære. Kanskje er det det som skal til for å forstå finansgrunderen, men det problematiseres også særlig i den andre utgaven da Fredriksen kone døde av kreft.

«Ild og vrede». Dette er boka Donald Trump i høyeste grad IKKE har godkjent. Den har blitt en internasjonal bestseller. Klikk og bestill her.

Autoriserte biografier

Av de autoriserte og historiske biografiene er vi godt dekket med gamle arbeiderpartikjemper. Det kommer selvfølgelig av at dette partiet har dominert politikken i nesten hele etterkrigstida, og det har skapt stor nysgjerrighet av hva som har skjedd bak de lukkede dører. Einar Gerhardsens mantra i sammenheng med beslutninger var jo gjerne «Noen av oss har snakket sammen».

Generelle bøker om politikk

Her kan vi gå til statsvitenskaphyllene og skjalte ut pensumbøker og diverse bøker om styring og stell. Den aktuelle innføringsboka til studiet er «Norsk Politikk» av Jan Grindheim.

Når det gjelder økonomisk politikk, ligger grunnkunnskapene for forståelse i de sosialøkonomiske verkene. En oversikt over sosialøkonomi vil utstyre deg med grunnbegrepene om det som foregår på feltet, og ideologiene de forskjellige partiene bygger på.

Klassikerne på dette området er blant annet verkene til Adam Smith, John Keynes og Karl Marx. Du vil fortsatt finne mye av deres tankegods i dagens politikk.

i kategorien kan vi også inkludere rene propagandaskrifter eller manifester. Herunder har vi for eksempel det kommunistiske. Maos lille røde er jo den ultimate guiden i politisk korrekthet fra sitt ståsted. Adolf Hitlers bok Min kamp (Mein Kampf) er igjen på norsk etter å ha blitt fortiet i mange år. En lesning av den kan gi oss innsikt i noe av det ideologiske grunnlaget for den bevegelsen som en gang var så stor.

Norsk politikk er en omfattende innføring i det norske politiske systemet og dets aktører. Du kan bestille boka ved å klikke på linken.

Politikk og diktning

Politisk skjønnlitteratur er også et stort tema. Mange vil si at hvis den propagandistiske delen av et  skjønnlitterært verk blir for dominerende. blir den kunstneriske kvaliteten tilsvarende dårligere.

Rene agiterende verk har det gjerne med å bli fort glemt.

Det er imidlertid et større og mer varig marked for samfunnskritikk. Det vil si at ei bok angriper det bestående samfunn eller makthavere, men ikke alltid kommer med alternativer. Her finner vi for eksempel George Orwells bøker. Både 1984 og Kamerat Napoleon («Animal Farm» på originalspråket) hadde en brodd mot totalitære stater, og tendenser i tiden som hellet mot totalitære løsninger. Nazityskland og Sovjetunionen ble  skåret over en kam.

Sjangeren sosialrealisme er rettet mot kritikkverdige forhold i samtiden, gjennom å beskrive noen av deres ofre. Eksempler på dette er Christians Kroghs fortelling om den prostituerte «Alberte» eller Jens Bjørneboes «Jonas» som handler om det norske skolevesenet.

Høyresiden trekker ofte fram den amerikanske forfatteren Ayn Rand og hennes verker «De som beveger verden» (1957) og «Kildens utspring»(1943). De hviler særlig på tankegods innen økonomisk liberalisme. Ut fra dette skapte hun et eget filosofisk system som blir kalt objektivisme og hvor individualismen blir hyllet.