Kategoriarkiv: 1900-tallet

Hans Børli 100 år

I år er det 100 år siden Hans Børli, skogens dikter, ble født.  Han var mannen som håndterte pennen like godt som han var flink med skogredskapene. Hans selvbiografiske fortelling som ble utgitt i 1988 het da også «Med øks og lyre».  Jubileet skal selvfølgelig markeres.

Et liv i skogen

Dikteren ble født skogen ikke langt fra svenskegrensa. Her ble han boende og det skulle prege livet hans på mange vis. Fra husmannsplassen langt fra folk og fe vokste det fram både en skogsarbeider og en poet, i samme skikkelse.

Livet er en dårlig roman fra en stor dikter.

Han var med i kamper under annen verdenskrig. Han ble tatt og sendt hjem hvor han jobbet som lærer og skogarbeider resten av krigen. Han virket også som grenselos for nordmenn som ville flykte over til Sverige.

Etter krigen fortsatte han livet i skogen. Til tross for suksess med skriveriene sine, forlot han ikke dette arbeidet før helsa påbød ham det.

Diktene

Som dikter forbindes han særlig med minnediktet om Louis Armstrong og strofene i diktet «Der skulle vi ha vøri Kal».

Gamle, milde Satchmo –
ansikt som hjulspor på sletten,
som muld og morild.

Sår på leppene.
Blod på munnstykket av messing. Alltid
raser solstormen
i dine lungers kløftede tre. Alltid
flyr en ravn på duevinger
fra din søndersungne strupe.

Første gangen han fikk noe på trykk var en fortelling i lokalavisa da han var 14 år gammel.

Senere en gang kom han inn døra til redaktør og dikter Rolf Jacobsen i Hamar Arbeiderblad med en bunke dikt under armen. Gode råd fikk han og inspirasjon til å skrive videre.

Den første diktsamlinga kom i 1945 og bar navnet «Tyrielden». Deretter fulgte flere samlinger som inneholder mange av våre mest folkekjære dikt. Han satte ord på det mange av oss føler i samvær med naturen.

Ei regnvåt kråke på skigarn

er bedre enn ti engler i Himmerike

Da skogsarbeidet ble modernisert og Børli måtte bytte ut øksa med motorsag, skjedde det også noe med diktene hans. De ble mer modernistiske og mindre formfullendte. Med motorstøyen ble han ikke lenger like inspirert av naturens stillhet, og begynte å skrive om dypere spørsmål i tilværelsen.

Hans Børlis beste dikt

Kjøp boka her

Han ble også anerkjent i litterære kretser. Det førte til at han fikk kritikerprisen i 1970 og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1972.

På sine eldre dager ble han syk, måtte slutte å arbeide i skogen og diktene ble mer vemodige. Det var sørgelige, livstrette dikt, men de kunne også  formidle av tanker og livsvisdom sanket i Hedmarkens skoger.

Å flytt deg nærmere inntil meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund

vi mennesker har sammen

100-års-jubileet

For egen del må du gjerne bestille noen av Børlis diktsamlinger og lage din egen jubileumsfeiring. Ellers er det mange arrangementer, spesielt hvis du bor i dikterens hjemkommune Eidskog eller i Hedmark fylke.

Den største begivenheten blir en festforestilling på Det Norske Teatret i Oslo i desember. Endelig dato og program er foreløpig ikke fastsatt. Vi håper å komme tilbake til det også her på Boktipset.

Mer om arrangementene kan du lese på Hans Børli-selskapets  sider.

Gratis bøker fra Nasjonalbiblioteket

Vi er ikke bare gode i Norge. Vi er best.

Og vi kan virkelig skryte. Nasjonalbiblioteket har ved bruk av enorme ressurser og en gunstig avtale med rettighetshavere gjort hele den norske litterære arven tilgjengelige for alle (Ok, bare NESTEN hele og NESTEN alle, det skal vi komme tilbake til).

Omfanget av gratisbøker

Etter avtale med Kopinor er 250 000 bøker digitalisert. Det dreier seg om bøker utgitt på norsk fram til år 2000. Det vil si at hvis du for eksempel plutselig får lyst til å lese Sigurd Hoels samlede, er det bare å finne fram nettbrettet og sette i gang.

Det er to vesentlige begrensninger. Forlagene har unntatt forfattere og verk de fortsatt mener har salgspotensiale. Ønsker du å lese Lars Saabye Christensen eller Vigdis Hjort gratis, må du fremdeles låne dem på vanlig måte fra biblioteket.

Så må du ha norsk IP-adresse. Ordningen ekskluderer altså nordmenn som bor i utlandet.

I en særstilling kommer verker hvor rettighetshaveren, normalt forfatteren, har vært død i mer enn 70 år. Disse er tilgjengelig for alle, og kan lastes ned direkte til din pc eller mobile enhet. Det omfatter for Nasjonalbibliotekets del ca 20 000 titler.

Hvordan laster du ned gratis bøker?

Du går inn på nb.no og velger litteratur litt lenger ned på siden. Deretter nettbibliotek og deretter bøker. Du kan også komme dit direkte ved å følge denne linken. Tidligere kunne du søke opp bokhylla.no direkte, men etter omleggingen blir du videresendt hit.

Herfra kan du bla litt i tilgjengelige verker, eller bruke søkefunksjonen for å finne noe spesielt.

Søkefunksjonen er betydelig forbedret, i tilfelle det er en stund siden du sist prøvde siden. Den er ikke optimal, men med litt knoting finner du som regel det du leter etter.

Tre punkter til forbedring

Ja, det er typisk. Nasjonalbiblioteket har i et unikt prosjekt i verdenssammenheng gjort en kvart million bøker tilgjengelig, og får surmuling tilbake.

For vi kan ikke stoppe opp å være selvtilfredse. Det er fortsatt mer å gjøre og ting som kan forbedres,

1. Den nevnte søkefunksjonen er en ting. Når søket ikke fingerer kan folk forlate siden eller gi opp. Vi prøvde eksempelvis å søke opp FInn Erik Vinje og fikk opp en lang rekke av Olav Aasmundson Vinjes verker. De er selvfølgelig interessante, men det var altså ikke det vi var ute etter.

Det svekker intensjonen om at litteraturen skal være lett tilgjengelig. Kanskje vil det ramme en del eldre lesere som ikke er fullt så fortrolig med Internett, men ønsker å lese.

Tips: Nullstill søket hvis du står fast.

2. Bøkene er scannet og ikke tilpasset pdf-format eller e-bok. Det gjør det vanskeligere å lese. Noen ganger er  jobben heller ikke godt nok gjort, slik at skriften blir flimrete. Det var tilfellet med en utgave av FInn Erik Vinjes bok «Moderne norsk». Den var helt umulig å lese.

3. For det tredje og siste: Hva i all verden er meningen med å begrense tilbudet til norske IP-adresser? Hvorfor skal nordmenn i utlandet skjermes for tilgangen til norsk litteraturarv? Det er jo akkurat de som ikke har mulighet til å kjøpe bøkene eller gå fysisk på biblioteket og låne dem.

Hva kan rettighetshaverne tape på dette? Tror de amerikanere eller kinesere under noen omstendigheter akter å betale for utgivelser av Tarjei Vesaas på norsk?

Noen gratis anbefalinger

Da kritikken er unnagjort, tillater vi oss å komme med et par anbefalinger.

For nedlasting direkte til eget nettbrett har du muligheten til å finne såvel Ibsen som Bjørnson. Vi velger å trekke fram Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Denne trilogien har alt en moderne leser ønsker av dramatikk, psykologiske spenninger og mysterier. Og det er det kanskje ikke alle som er klar over.

Dernest må det jo være interessant å se hva folk faktisk leste i det nittende århundre. Den i dag glemte Rudolf Muus var faktisk en av de mest populære og produktive forfattere vi har hatt gjennom tidene. Han skrev i de fleste underholdnings-messige sjangere. Ta for eksempel en kikk på «Fabrikarbeiderskens datter» fra 1900. Ellers har vi sans for hans «Gamle Kristianiaminner«.

Av nyere bøker du kan lese direkte på nettleseren (hvis du er begunstiget med norsk nettleser, vel å merke) finner vi Karl Ove Knausgårds prisbelønte debutroman, «Ute av verden» fra 1998.

Har du en anbefaling til oss fra Nasjonalbibliotekets databaser? Skriv det i kommentarfeltet eller send oss et boktips!

 

André Bjerke 100 år

Det er 100 år siden mesteren André Bjerke ble født.  Det er med det et jubileumsår og medfølgende vel fortjent oppmerksomhet.

I løpet av 2018 får vi nyutgivelser av hans mest kjente kriminalromaner, samle-cder med opplesninger av alle diktene hans og en splitter ny biografi skrevet av Per Normann Waage, Vi ser fram til alt,

Kriminalforfatteren Andre Bjerke

Hans roman «De dødes tjern» er blitt en moderne klassiker og en Fortsett å lese André Bjerke 100 år

Boktips: Snorre Sel

Det er morsomt å se på fjorårets salgslister og erkjenne at barnebøkene klarer seg bra. Det betyr både at barn fortsatt leser (eller blir lest for) og at det fortsatt skapes litteratur for barn.

På den annen side er den beste barnelitteraturen fortsatt vernet for tiden tann. Herunder er historien om en liten sel boende i ishavet

Den vakre innledningen lyder slik: Fortsett å lese Boktips: Snorre Sel

Bjørg Vik er død

Den triste meldingen om at en stor forfatter som Bjørg Vik er død, kan gi positive effekter i form av nylesing. For noen kan det være en anledning til å oppdage et helt nytt forfatterskap. Det siste gjelder mest for de nyeste generasjonene.

For på 1970-tallet var Bjørg Vik sentral. Novellesamlingene hun ga ut på 1960-tallet hadde allerede gitt henne et navn. Hun medvirket i det feministiske tidsskriftet Sirene og var svært synlig i den offentlige debatt.

En verden og et kjønnsrollemønster i endring

Som forfatter skrev hun moderne historier fra kvinneperspektiv. Det var en tid kjønnsrollemønstret var i endring og skilsmissestatistikken økte. Det var hjemmeværende husmødre, dobbeltarbeidende mødre og flere og flere enslige mødre. Vi fikk også karrierekvinner. Vik var tidlig ute med å beskrive både effekter og virkninger.

Bøker som tok opp denne tematikken ble kalt «kvinnelitteratur». Vik mislikte denne karakteristikken. Så lenge vi ikke har noe som heter «mannelitteratur», ga ikke ordet noen mening.

Det var først og fremst novellen, den korte formen, som var Bjørg Viks uttrykk. Hun trengte kun noen sider for å trenge inn i en situasjon og fortolke menneskers ulike reaksjoner på den. Men folk leser ikke så mye noveller, som de leser romaner. De vies heller ikke så mye oppmerksomhet i pressen. Av den grunn er ikke Bjørg Vik så etterspurt som hun burde vært.

Bjørg Vik (1935-2018). Hun skrev bøker som fascinerte en hel generasjon og som fortjener å leses av nye.

Noen romaner er likevel blitt. Den selvbiografiske romantrilogien om Elsi Lund som vokser opp ved Sankthanshaugen i Oslo, er kanskje det hun først vil bli husket for. De tre bøkene, «Små nøkler, store rom»,  «Poplene på St. Hanshaugen» og «Elsi Lund»,  begynner med Elsis første minner om luftvernsirener under annen verdenskrig. Deretter følger vakre miljøskildringer og ei jentes (eller «pike» som Bjørg Vik skriver) som nærmer seg ungdomsalder og hennes refleksjoner om den voksne verdenen.

Bøkene om Elsi Lund er blant de mest solgte bokklubbøkene gjennom tidene.

Hvorfor skal vi lese Bjørg Vik i dag?

God litteratur er tidløs. Viks gode skildringer og dype menneskekunnskap treffer til alle tider.

Dernest er det en spennende historisk periode hun opplever og beskriver. For bare to generasjoner var det et veldig satt kjønnsrollemønster. Denne tiden  kan være vanskelig å forestille seg sett fra nåtiden. I dag er nesten alle kvinner i arbeid. Vi har kvinnelige toppledere, kvinnelig statsminister, kvinnelige prester og ikke minst betydelig større toleranse for seksuell frimodighet.

Det er den tiden og de utfordringene som formidles i Bjørg Viks bøker. Vi får se hvordan menneskene måtte velge mellom å tilpasse seg, eller å prøve å bryte ut av sine fastlagte roller med de konsekvensene det innebar.

Les  Vigdis Hjorts formidable minneord om kollegaen på forlagets side.