Kategoriarkiv: 1900-tallet

Hans Børli 100 år

I år er det 100 år siden Hans Børli, skogens dikter, ble født.  Han var mannen som håndterte pennen like godt som han var flink med skogredskapene. Hans selvbiografiske fortelling som ble utgitt i 1988 het da også «Med øks og lyre».  Jubileet skal selvfølgelig markeres.

Et liv i skogen

Dikteren ble født skogen ikke langt fra svenskegrensa. Her ble han boende og det skulle prege livet hans på mange vis. Fra Fortsett å lese Hans Børli 100 år

Gratis bøker fra Nasjonalbiblioteket

Vi er ikke bare gode i Norge. Vi er best.

Og vi kan virkelig skryte. Nasjonalbiblioteket har ved bruk av enorme ressurser og en gunstig avtale med rettighetshavere gjort hele den norske litterære arven tilgjengelige for alle (Ok, bare NESTEN hele og NESTEN alle, det skal vi komme tilbake til).

Omfanget av gratisbøker

Etter avtale med Kopinor er 250 000 bøker digitalisert. Det dreier seg om bøker utgitt på norsk fram til år 2000. Det vil si at hvis du for Fortsett å lese Gratis bøker fra Nasjonalbiblioteket

André Bjerke 100 år

Det er 100 år siden mesteren André Bjerke ble født.  Det er med det et jubileumsår og medfølgende vel fortjent oppmerksomhet.

I løpet av 2018 får vi nyutgivelser av hans mest kjente kriminalromaner, samle-cder med opplesninger av alle diktene hans og en splitter ny biografi skrevet av Per Normann Waage, Vi ser fram til alt,

Kriminalforfatteren Andre Bjerke

Hans roman «De dødes tjern» er blitt en moderne klassiker og en Fortsett å lese André Bjerke 100 år

Boktips: Snorre Sel

Det er morsomt å se på fjorårets salgslister og erkjenne at barnebøkene klarer seg bra. Det betyr både at barn fortsatt leser (eller blir lest for) og at det fortsatt skapes litteratur for barn.

På den annen side er den beste barnelitteraturen fortsatt vernet for tiden tann. Herunder er historien om en liten sel boende i ishavet

Den vakre innledningen lyder slik: Fortsett å lese Boktips: Snorre Sel

Bjørg Vik er død

Den triste meldingen om at en stor forfatter som Bjørg Vik er død, kan gi positive effekter i form av nylesing. For noen kan det være en anledning til å oppdage et helt nytt forfatterskap. Det siste gjelder mest for de nyeste generasjonene.

For på 1970-tallet var Bjørg Vik sentral. Novellesamlingene hun ga ut på 1960-tallet hadde allerede gitt henne et navn. Hun medvirket i det feministiske tidsskriftet Sirene og var svært synlig i den offentlige debatt.

En verden og et kjønnsrollemønster i endring

Som forfatter skrev hun moderne historier fra kvinneperspektiv. Det var en tid kjønnsrollemønstret var i endring og skilsmissestatistikken økte. Det var hjemmeværende husmødre, dobbeltarbeidende mødre og flere og flere enslige mødre. Vi fikk også karrierekvinner. Vik var tidlig ute med å beskrive både effekter og virkninger.

Bøker som tok opp denne tematikken ble kalt «kvinnelitteratur». Vik mislikte denne karakteristikken. Så lenge vi ikke har noe som heter «mannelitteratur», ga ikke ordet noen mening.

Det var først og fremst novellen, den korte formen, som var Bjørg Viks uttrykk. Hun trengte kun noen sider for å trenge inn i en situasjon og fortolke menneskers ulike reaksjoner på den. Men folk leser ikke så mye noveller, som de leser romaner. De vies heller ikke så mye oppmerksomhet i pressen. Av den grunn er ikke Bjørg Vik så etterspurt som hun burde vært.

Bjørg Vik (1935-2018). Hun skrev bøker som fascinerte en hel generasjon og som fortjener å leses av nye.

Noen romaner er likevel blitt. Den selvbiografiske romantrilogien om Elsi Lund som vokser opp ved Sankthanshaugen i Oslo, er kanskje det hun først vil bli husket for. De tre bøkene, «Små nøkler, store rom»,  «Poplene på St. Hanshaugen» og «Elsi Lund»,  begynner med Elsis første minner om luftvernsirener under annen verdenskrig. Deretter følger vakre miljøskildringer og ei jentes (eller «pike» som Bjørg Vik skriver) som nærmer seg ungdomsalder og hennes refleksjoner om den voksne verdenen.

Bøkene om Elsi Lund er blant de mest solgte bokklubbøkene gjennom tidene.

Hvorfor skal vi lese Bjørg Vik i dag?

God litteratur er tidløs. Viks gode skildringer og dype menneskekunnskap treffer til alle tider.

Dernest er det en spennende historisk periode hun opplever og beskriver. For bare to generasjoner var det et veldig satt kjønnsrollemønster. Denne tiden  kan være vanskelig å forestille seg sett fra nåtiden. I dag er nesten alle kvinner i arbeid. Vi har kvinnelige toppledere, kvinnelig statsminister, kvinnelige prester og ikke minst betydelig større toleranse for seksuell frimodighet.

Det er den tiden og de utfordringene som formidles i Bjørg Viks bøker. Vi får se hvordan menneskene måtte velge mellom å tilpasse seg, eller å prøve å bryte ut av sine fastlagte roller med de konsekvensene det innebar.

Les  Vigdis Hjorts formidable minneord om kollegaen på forlagets side.