Kategoriarkiv: Generelt

Gratis bøker fra Nasjonalbiblioteket

Vi er ikke bare gode i Norge. Vi er best.

Og vi kan virkelig skryte. Nasjonalbiblioteket har ved bruk av enorme ressurser og en gunstig avtale med rettighetshavere gjort hele den norske litterære arven tilgjengelige for alle (Ok, bare NESTEN hele og NESTEN alle, det skal vi komme tilbake til).

Omfanget av gratisbøker

Etter avtale med Kopinor er 250 000 bøker digitalisert. Det dreier seg om bøker utgitt på norsk fram til år 2000. Det vil si at hvis du for eksempel plutselig får lyst til å lese Sigurd Hoels samlede, er det bare å finne fram nettbrettet og sette i gang.

Det er to vesentlige begrensninger. Forlagene har unntatt forfattere og verk de fortsatt mener har salgspotensiale. Ønsker du å lese Lars Saabye Christensen eller Vigdis Hjort gratis, må du fremdeles låne dem på vanlig måte fra biblioteket.

Så må du ha norsk IP-adresse. Ordningen ekskluderer altså nordmenn som bor i utlandet.

I en særstilling kommer verker hvor rettighetshaveren, normalt forfatteren, har vært død i mer enn 70 år. Disse er tilgjengelig for alle, og kan lastes ned direkte til din pc eller mobile enhet. Det omfatter for Nasjonalbibliotekets del ca 20 000 titler.

Hvordan laster du ned gratis bøker?

Du går inn på nb.no og velger litteratur litt lenger ned på siden. Deretter nettbibliotek og deretter bøker. Du kan også komme dit direkte ved å følge denne linken. Tidligere kunne du søke opp bokhylla.no direkte, men etter omleggingen blir du videresendt hit.

Herfra kan du bla litt i tilgjengelige verker, eller bruke søkefunksjonen for å finne noe spesielt.

Søkefunksjonen er betydelig forbedret, i tilfelle det er en stund siden du sist prøvde siden. Den er ikke optimal, men med litt knoting finner du som regel det du leter etter.

Tre punkter til forbedring

Ja, det er typisk. Nasjonalbiblioteket har i et unikt prosjekt i verdenssammenheng gjort en kvart million bøker tilgjengelig, og får surmuling tilbake.

For vi kan ikke stoppe opp å være selvtilfredse. Det er fortsatt mer å gjøre og ting som kan forbedres,

1. Den nevnte søkefunksjonen er en ting. Når søket ikke fingerer kan folk forlate siden eller gi opp. Vi prøvde eksempelvis å søke opp FInn Erik Vinje og fikk opp en lang rekke av Olav Aasmundson Vinjes verker. De er selvfølgelig interessante, men det var altså ikke det vi var ute etter.

Det svekker intensjonen om at litteraturen skal være lett tilgjengelig. Kanskje vil det ramme en del eldre lesere som ikke er fullt så fortrolig med Internett, men ønsker å lese.

Tips: Nullstill søket hvis du står fast.

2. Bøkene er scannet og ikke tilpasset pdf-format eller e-bok. Det gjør det vanskeligere å lese. Noen ganger er  jobben heller ikke godt nok gjort, slik at skriften blir flimrete. Det var tilfellet med en utgave av FInn Erik Vinjes bok «Moderne norsk». Den var helt umulig å lese.

3. For det tredje og siste: Hva i all verden er meningen med å begrense tilbudet til norske IP-adresser? Hvorfor skal nordmenn i utlandet skjermes for tilgangen til norsk litteraturarv? Det er jo akkurat de som ikke har mulighet til å kjøpe bøkene eller gå fysisk på biblioteket og låne dem.

Hva kan rettighetshaverne tape på dette? Tror de amerikanere eller kinesere under noen omstendigheter akter å betale for utgivelser av Tarjei Vesaas på norsk?

Noen gratis anbefalinger

Da kritikken er unnagjort, tillater vi oss å komme med et par anbefalinger.

For nedlasting direkte til eget nettbrett har du muligheten til å finne såvel Ibsen som Bjørnson. Vi velger å trekke fram Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Denne trilogien har alt en moderne leser ønsker av dramatikk, psykologiske spenninger og mysterier. Og det er det kanskje ikke alle som er klar over.

Dernest må det jo være interessant å se hva folk faktisk leste i det nittende århundre. Den i dag glemte Rudolf Muus var faktisk en av de mest populære og produktive forfattere vi har hatt gjennom tidene. Han skrev i de fleste underholdnings-messige sjangere. Ta for eksempel en kikk på «Fabrikarbeiderskens datter» fra 1900. Ellers har vi sans for hans «Gamle Kristianiaminner«.

Av nyere bøker du kan lese direkte på nettleseren (hvis du er begunstiget med norsk nettleser, vel å merke) finner vi Karl Ove Knausgårds prisbelønte debutroman, «Ute av verden» fra 1998.

Har du en anbefaling til oss fra Nasjonalbibliotekets databaser? Skriv det i kommentarfeltet eller send oss et boktips!

 

Kvelande kjærleik av Elena Ferrante

«Kvelande kjærleik» heter den siste boka av Elena Ferrante på norsk, men den var den første hun skrev.  Debutboka fra 1992 er igjen tilgjengelig på norsk.

Ferrantes debutroman

Egentlig kom den allerede i 1994 med tittelen «Hjemreise», men det var før Ferrante ble et stort navn. Det var som med den såkalte Napolikvartetten ti år senere det virkelig tok av. Det er bokserien som begynner med tittelen «Min briljante venninne».  Nyoversettelse til nynorsk, slik vi har blitt vant til å lese Ferrante, var altså på sin plass. Oversetteren Kristin Sørsdal har da også fått svært gode skussmål for det hun har gjort.

I «Kvelande kjærleik» tas vi med nok en gang til Napoli. Den italienske byen som slett ikke er turistenes førstevalg, men som vi har lært så godt å kjenne gjennom Ferrantes bøker.

Den bortkomne datteren tvinges hjem til byen fra Roma der hun har sitt virke og sitt liv. Moren er død, og i forbindelse med begravelsen og dødsfallformaliteter konfronteres datteren med sin fortid og lærer nye sider ved sin avdøde mor å kjenne. Skygger fra fortiden viser seg i nye lys.

Så er det også noe gåtefullt ved måten mora ble funnet død på, kun ikledd et kostbart undertøy som hun slett ikke var forbundet med. Hva er det som ligger bak, og er det utenforliggende faktorer som har forårsaket hennes død? Det er spørsmål vi kanskje vil få svar på i boka.

Kvelande kjærleik av Elena Ferrante
En moderne italiensk klassiker

Kjøp boka her

Napolikvartetten

Napolikvartetten består av fire bøker om  liv og oppvekst i Napoli. Vi følger hovedpersonenElenea, hennes briljante venninne Lila og ellers et stort persongalleri et forgangent Napoli, fra 1960-tallet og framover. Vi begynner i den fattige bydelen. Familienes økonomi, spørsmålet om videre skolegang og det å skaffe inntekter til familien står sentralt. Noen slår seg opp ved mafialiknende metoder.

Kan Lila motstå tilnærmelsene fra den brutale slaktersønnen og hans mektige familie, som kjøper opp andre virksomheter i fattigkvarteret? Og hva med Elena og den ustabile dikteren hun nettopp har falt for? Dette er tematikk som videreføres i fire bøker og har gjort at Elena Ferrante diskuteres i forbindelse med utdelingen av Nobelprisen i litteratur.

Hvem er Elena Ferrante?

Det er et ukjent kapittel. Iallfall for offentligheten. Kvinnen, eventuelt mannen, bak dette pseudonymet har til nå valgt å ikke stå fram med sin identitet. Og når hun først er blitt så kjent, er det et markedsføringsmessig godt trekk. Iallfall elsker pressen å skrive om det.

I det store og hele trives forfattere godt med oppmerksomhet, men noen finnes det jo som ikke gjør det. Best kjent er kanskje B. Traven, hvorved B var ukjent. Flere er det som etter sin berømthet har valgt å forsvinne. Blant dem har vi mannen bak «The Catcher in the Rye», J.D. Salinger, og vår egen Agnar Mykle som valgte å trekke seg tilbake til sin egen hule etter alt for mye overeksponering av bøkene og sin person.

 

Mammutsalget 2018 -5 anbefalte sakprosa-bøker

Det er ikke bare romaner og dikt på årets mammutsalg. Det er også mye kunnskap til nedsatt pris. Sakprosa får en stadig høyere stjerne her i landet. Det legges vekt på formidling og litterære virkemidler blant mennesker som har viten de vil dele.

Vi her her innskrenket oss til fem anbefalinger fra Mammutsalget 2018, og vet vi kan kritiseres for utvalget. Det er fritt fram å gjøre det i kommentarfeltet under.

Her kan du se hele katalogen over nedsatte bøker.

Simon Seebag Montefiore: Dynastiet Romanov

Romanovene var den russiske tsarfamlien som styrte gigantlandet i flere hundre år, inntil den russiske revolusjonen satte en stopper for det,

Historieinteresserte har etterhvert god innsikt i de europeiske kongehusenes historie. Særlig det engelske kongehuset har lenge vært skildret med intensitet av London-korrespondenten Richard Hermann.

Men ingen av dem overgår det store broderlandet i øst når det gjelder interne intriger, skandaler og finurlige konspirasjoner. Og hvordan var det mulig med datidens kommunikasjonsformer å kontrollere et rike som omfattet en sjettedel av jordas fastland?

Simon Seebag Montefiore har tidligere gitt oss innsikt i alt som skjedde i kulissene i Stalins dager gjennom to tykke biografiske bøker, Denne gangen er det altså «den røde tsarens» forgjengere som står for tur.

Kaja Nordengen: Hjernen er stjernen

Dette er boka som tar hjernen på alvor. Du føres inn i hjernegrøtens ulike bestandeler, hukommelsesenteret, områdene for logisk tenking og kreativitet, og til sist reptilhjernen. Hva vi bruker den til, får du nesten kjøpe boka for å få vite.

Alt er krydret med anekdoter og lettfattelige eksempler, fra de siklende hundene til Fred Flints bil.

Nordengen er hjerneforsker. I kjølvannet av ekteparet Mosers nobelpris i medisin på akkurat dette feltet, bringer hun hjerneføden ut til folket i denne populariserte framstillingen. Oppfølgeren «Hjernetrening» ligger for tiden ute på det ordinære full-prismarkedet.

Les mer om Kaja Nordengens hjernebøker her.

Åsne Seierstad: To søstre

Åsne Seierstad finner de gode historiene gang på gang. Denne innkasserte hun Brageprisen for.

Det er skrevet en del om radikalisering av unge muslimer som velger å reise til Syria for å krige for IS. Her følger vi i fotsporene til to unge jenter som tar den veien. Det var familien selv som tok kontakt med Seierstad.

Fortellingen beskriver hva som skjedde i forkant og prøver å forstå valgene som ble gjort. Kunne det fått et annet utfall enn det det gjorde?

Også en annen av Seierstads dokumentarer ligger ute på Mammutsalget. «En av oss» er historien til mora til gjerningsmannen som utførte drapene 21. juli 2011.

Per Egil Hegge: Den norske folkesjela.

«Den norske folkesjela» tar for seg ord og uttrykk som er egne for oss nordmenn og, om ikke uoversettelige, iallfall vanskelig å forklare for andre folkeslag. Fra boka kan det nevnes i fleng; vinmonopolet, matpakkekjører, naver, påskefjellet, dugnad og en del flere.

De som har lest Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten vet at de kan vente seg humoristiske vinklinger,  intelligente observasjoner og språklige underfundigheter.

Hans faste lesere ble knust da mannen av helsemessige grunner måtte si fra seg denne spalta tidligere i år, etter å ha drevet den som pensjonist i nærmere en mannsalder. I sitt vanlige yrkesliv, før han gjorde karriere som språkmann, var Hegge en profilert journalist, Russland-ekspert, korrespondent og redaktør med en rekke bøker bak seg.

Frank Aarebrot og Olav Gorvik: USA på 200 sider

Her får du den grunnkunnskapen du må ha om historien til det store landet i vest. Ettersom så mye av såvel popkulturen som den seriøse litteraturen kommer herfra, er det greit å ha litt forutsetninger for å forstå det.

Forelesningene til nylig avdøde professor Aarebrot ble beskrevet som en fest av de studentene som hadde vært på dem. Tre av dem ble også direktesendt på fjernsyn. Flere var planlagt.

Ett av dem var altså USA på 227 minutter som ble holdt i anledning presidentvalget, hvor altså hele presidentrekken ble ramset opp. Dette er bokversjonen.

Mammutsalget 2018 – 5 utenlandske anbefalinger

Blant de mange deilige, nedsatte bøkene på årets mammutsalg finner vi flere internasjonale stjerneskudd. Her har vi plukket ut noen spesielle favoritter.

Elene Ferrante:  Mi briljante venninne

Har du ennå ikke lest bøkene til den gåtefulle Elena Ferrante, bør du gripe sjansen. Den første boka i Napolikvartetten «Mi briljante venninne» ligger ute for salg. Hvis du alltid har lurt på hvordan det er å vokse opp i fattigkvarteret i Napoli på 1960-talllet bør du slå til nå. Denne boka er kanskje den som står i fare for først å bli utsolgt på Mammutsalget.

Ettersom du ganske sikkert vil bli hektet, bør du samtidig kjøpe de øvrige titlene til Elena Ferrante som er lagt ut.

Kim Leine: De søvnløse

Danske (men han er født og oppvokst i Norge) Kim Leine vant Nordisk råds litteraturpris for få år siden. Hans skildringer av prester, handelsfolk og urfolk på Grønnland på starten av 1800-tallet traff et bredt og kritisk publikum.  Også i denne boka tar Leine oss med til Grønland. Denne gangen litt lenger fram i tid, nemlig til 2025.

Det er krig i Europa, men oppe i det ytterste nord går livet mest mulig som vanlig. Tittelen «De søvnløse» spiller selvfølgelig også på at sola aldri går ned på denne breddegraden, men det er mer enn det.

Haruki Murakami: Menn uten kvinner

Haruki Murakami er en het kandidat til Nobelprisen i litteratur, og det er alltid en glede å finne ei ny bok av ham. Som det står i anmelderutdraget på forsiden av denne boka. «Det er fysisk umulig for Murakami å skrive dårlig».

I denne novellesamlingen handler det altså om menn. At de er «uten kvinner» betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes gode kvinneroller her (slik vi ville sagt det hvis vi hadde snakket om film), Som så ofte i Murakamis fortellinger begynner novellene i det hverdagslige, før vi glir over i det uventede, det noen ganger spektakulære og andre ganger utrolige.

Elisabeth Strout: Olive Kitteridge

Olive Kitteridge. er den gamle pensjonerte lærerinnen på det lille stedet i Maine. Hun kjenner alle og hun har undervist de fleste av dem her. Ut fra dette spinnes det ulike historier. Noen ganger er Olive den utløsende faktoren, andre ganger kun en observatør.

Forfatteren Elisabeth Strout vant Pulitzerprisen i 2006 for disse historiene.

Sofi Oksanen: Norma

Sofi Oksanen er den andre vinneren av Nordisk råds litteraturpris (2010) i katalogen for årets mammutsalg. Hun er betegnet som Finlands litterære rockestjerne. Siden debuten med «Stalins kyr» i 2003 har hun hatt et trofast og stabilt publikum i Norge.

I denne romanen tar hun oss med til en forgjeldet frisørsalong i Helsinki. Gjelden er springbrettet til å bringe oss inn i en verden med kyniske forretningsmenn, spekulasjon i menneskehår og handel med ufødte barn. Det blir en thriller hvor den tilbaketrukne og neddopete innehaversken av frisørsalongen må forholde seg til dette. Hun er på den annen side ikke helt uten ressurser.

 

Ingen skriver en slik liste uten å blir ansvarliggjort for forbigåelser. Du kan arrestere oss i kommentarfeltet under.

Mammutbøkene kan forhåndsbestilles her.

Les også vår anbefaling av 5 norske bøker på Mammutsalget 2018.

 

Hjernetrening med Kaja Nordengen

Hjerneforsker Kaja Nordengen er aktuell med sin andre bok om hjernen vår. Etter suksessen med «Hjernen er stjernen» fra 2014 , kommer nå «Hjernetrening. Slik holder du hjernen i form». Og den gikk rett inn på bestselgertoppen for sakprosa denne uka.

Hjernetrening

Med sin doktorgrad i hjerne er Kaja Nordengen den rette til å forklare oss hvordan dette vidunderlige maskineriet fingerer.

Det er selvfølgelig ikke nok bare å vite. Men Nordengen er også en fantastisk formidler. Framstillingen er blottet for fremmedord (selv om Nordengen sikkert ville mene det er god hjernetrening å finne ut hva de betyr), men fokusert på situasjoner og øvelser.

Sett opp ditt eget hjernetreningsprogram med Kaja Nordengens bok

Kjøp boka her

Folk under utdanning får sikkert brynt hjernen sin ganske trutt, men vanskeligere er det kanskje for de litt eldre. De har ofte stivnet litt i sine bestemte mønstre. Hjernetrening kan nemlig forsere senilitet og alvorlige hjernesykdommer.

Boka har selvfølgelig sitt eget hjernetreningsprogram du kan gjennomføre over 30 dager. Det er slett ikke ulikt et fysisk treningsprogram. Kontinuitet er et nøkkelord.

Hjernetrening er selvfølgelig alle typer logiske oppgaver, som sudoku, kryssord, iq-tester og sjakk. Hans Olav Lahlum har bidratt med et eget kapittel om det edle spillet.

Men fremfor alt gjelder det å utfordre hjernen med noe den ikke er vant til. Det kan være å lære et nytt språk, spille et instrument, en dans eller bare det å kjøre en annen vei hjem enn den du er vant til. Nordengen beskriver seg selv som en veldig dårlig sjåfør. Derfor går hun aldri glipp av en mulighet til å lukeparkere. Ettersom dette er noe hjernen hennes virkelig strever med, får den seg også ei skikkelig treningsøkt.

Hjernen er stjernen

«En tankevekkende bok» skriver Hans Olav Lahlum på omslaget. Det er den så menn.

Her forteller Nordengen om alt det hjernen er ansvarlig for å hjelpe deg med og hvordan den i mange tilfeller lurer deg. Og det er mye oftere enn du tror.

Før trodde folk at bevisstheten satt i hjertet. De tok altså feil. Det er hjernen som er stjernen,

Kjøp boka her

Vi snakker om hukommelse,orienteringsevne, motorikk, følelsliv og selvfølgelig det vi ellers forstår med intelligens. Vi kommer også inn på mer delikate ting som sosiale egenskaper (også kalt EQ), multitasking (kan du gjøre flere ting på en gang og blir du egentlig mer effektiv av det? ) og avhengighet (om det er rusmidler eller sjokolade)

I tillegg til å tenke som mennesker, består hjernen også av gammelt arvegods fra reptiltiden. Trenger vi egentlig det? Ja, svarer Nordengen og forklarer hvorfor.

Flere som er opptatt av hjernen

Bøker om hjernen og hvordan den kan forbedres er selvfølgelig ikke nytt stoff. Tony Buzans bøker om hukommelsessystemer var store bestselgere på 1970 og 1980-tallet. Nrks serie om vår fantastiske hjerne fra 1980 ligger fremdeles ute på nett.

Ekteparet Mosers nobelpris i medisin for akkurat forskning på hjernen har selvfølgelig også bidratt enormt til interessen her i Norge. Derav brakte Nordengens populariserte versjoner hjernen ned til folket.

Hva tenker du?

Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning og Maddaddam-triologien

Margaret Atwood er forfatteren bak tv-serien The Handmaid`s Tale (romanen heter Tjenerinnens beretning på norsk), Dessuten har hun skrevet MaddAddam-triologien og det spekuleres stadig på når hun vil få Nobelprisen i litteratur.

De bøkene hun er mest kjent for, og ditto populær for, er bøker med skildringer av mulige framtidssamfunn. Fortrinnsvis av den særlig dystopiske sorten hvor også de to nevnte befinner seg.

Dessuten er hun kjent som miljøvernaktivist, noe som også gjenspeiler seg i hennes litterære produksjon.

Tjenerinnens beretning (1985)

I denne begredelige fremtidsversjonen av USA er det ikke godt å være kvinne. Aborter blir for eksempel sanksjonert med dødsstraff i dette moralsk opphøyde samfunnet. En annen grunn til det kan være at manglende fertilitet er blitt et problem for menneskeheten.

Men det er fortsatt tre mulige karriereveier for kvinner. Det beste er å være priviligert hustru i en overklassefamilie. Dernest er det å være hushjelp. Det siste alternativet er altså «tjenerinne».

Tjenerinnnene er en ettertraktet vare ettersom de er i stand til å få barn. De tildeles derfor velbemidlede eller aristokratiske familier slik at husfaren kan spre sine frø og sørge for etterfølgere.

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood
Les boka bak den prisbelønte tv-serien A Handmaid`s Tale

Kjøp boka her

MaddAddam-triologien (2003-2013)

Et nytt håpløst fremtidsscenario tilbys oss i MaddAddam-triologien som ble innledet med «Oryx og Crake» i 2003.

Så ille står det til med menneskeheten at vitenskapsmannen Crake likegodt bestemmer seg for å utrydde den med den pandemi. De eneste som står tilbake er hans egne genmodifiserte varianter.

Disse er forbedret slik at de ikke evner å vise sinne eller sjalusi. Dessuten spiser de bare planter og huden er impregnert til å tåle vær, vind og kulde. De kan altså likegodt gå nakne omkring.

Rikdommen i romanen ligger i de mange detaljene og skildringene av det degenererte samfunnet før utslettelsen. Kapital og kirke er ett i PetrOleumskirken. Genmodifiserte sauer produserer det vakreste hår som kan transplanteres til menneskehoder. Store griser avles opp som organdonorer.

Etter suksessen med tv-serien A Handmaid`s Tale, står MaddAddam nå for tur til innspilling.

Oryx og Crake av Margaret Atwood
Det første bindet i MaddAddam-triologien

Kjøp boka her

Framtidsbibliotek og nyskriving av Shakespeare

Av hedersbevisninger til Margaret Atwood må nevnes at hun var den første som leverte en tekst til «Framtidsbiblioteket». Teksten er forseglet og vil bli utgitt først om 100 år.

Sammen med blant annet Jo Nesbø ble Atwood invitert til å lage en nyskriving av et Shakespeares verker, i forbindelse med dikterens 400-års jubileum. Hun valgte seg «Stormen».

«Hekseyngel». Nobelprisaktuelle Margareth Atwoods versjon av Shakespeares «Stormen»

Kjøp boka her

Når får Margaret Atwood Nobelprisen i litteratur?

Det er et godt spørsmål.

Hun ligger i en gruppe på fire forfattere som det forventes vil få prisen. Her finner vi japanske Haruki Murakami, israelske Amos Oz og kenyanske Ngugi wa Thiong’o.

Men det Svenska Akedemins veier, det er de som deler ut prisen,  er uransakelige. De går stadig utenom denne rangordningen. Fjorårets vinner Kazuo Ishiguro lå langt bak de nevnte i spekulasjonene rundt hvem som skulle få prisen.

Noe som taler mot at Atwood vil få prisen i 2018, er at de to siste vinnere også kommer fra det engelske språkområdet. Tre priser på rad til engelskskrivende forfattere vil ikke være bra for prisens internasjonale renomme.

På den annen side er hun eneste kvinne blant de mest aktuelle kandidatene. Det er sterke krefter for at kvinneandelen av vinnere skal økes.

 

Hovedbilde: Larry D. Moore/Wikimedia Commons

 

 

 

 

Jojo Moyes nye bok

Jojo Moyes er fremdeles Jojo Moyes. Denne uka stormet den siste boka hennes inn på de norske bestselgerlistene. Skal vi bare anta førsteplassen vil være reservert ganske mange uker framover?

For Moyes skriver med hjertet mer enn med hånden. Bøkene rammer nok også dette stedet hyppigere enn hjernen, til en del kritikeres fortvilelse. Men selv den krasseste anmeldelse har gjerne en liten innrømmelse av at bøkene har noe for seg. Det er «noe» som treffer dem et sted, om enn ikke deres akademiske og analytiske legning. Fortsett å lese Jojo Moyes nye bok

Bokåret 2017

Året er omme og det der på tide å oppsummere årets bøker i 2017, og det som ellers hendte i bøkenes verden. Totalt ble det utgitt mer enn 2500 bøker dette året. Det er med det mye å ta tak i. Denne oppsummeringen tar heller ikke høyde for mer enn å gjengi noen av høydepunktene.

Virkelighet og/eller fiksjon

Hvis vi skal  si noe generelt om skjønnlitteraturen, kan vi begynne med å sette den i anførselstegn. Når man skriver om sin egen virkelighet, om ting som har skjedd forfatteren selv og hvordan han reagerer på det, er det dikting eller dokumentar? Debatten om «virkelighetslitteratur» (denne gang i anførselstegn) som tok av i Norge etter Karl Ove Knausgårds mammutverk med den personlige tittelen «Min kamp», fortsetter på n`te året. Fortsett å lese Bokåret 2017