Kategoriarkiv: Norske samtidsforfattere

Tante Ulrikkes vei

Zeshan Shakar har skrevet en oppvekstroman fra Grorud-dalen, og for det har han mottatt Tarjei Vesaas debutantpris for 2017. Boka har fått tittelen «Tante Ulrikkes vei», etter det bomiljøet det handler om og hvor forøvrig forfatteren selv vokste opp.

For øyeblikket topper den bokhandlerforeningens salgsliste for pocketbøker.

Om Tante Urikkes vei

Sjekker du eiendomsmarkedet i dag, kan du få en treromsleilighet i Tante Ulrikkes vei for 2,7 millioner. Hva prisantydningene lå på på 1980-tallet hvor Shekars historie begynner, vites ikke. Antakelig var det også relativt rimelig, selv om blokkene var nyere. Fortsett å lese Tante Ulrikkes vei

Nekrolog over Jon Michelet

Det er ikke nødvendig å søke informasjon på Internett for å skrive  minneord om Jon Michelet. Hans livsløp er er spikret gjennom de bøkene vi har lest og de artiklene som er skrevet om ham.

Det underlige er at mannen bare ble 73 år. Alle de stedene han har vært og alt han har gjort på denne tiden, burde indikere nærmere det dobbelte. Han døde altså lørdag kveld. Fortsett å lese Nekrolog over Jon Michelet

Roskva Koritzinsky nominert til Nordisk råds litteraturpris

Novellesamlingen «Jeg har ennå ikke sett verden» er en av to bøker som er funnet verdige til å representere Norge i konkurransen om Nordisk Råds litteraturpris inneværende år.  Den andre er «Begynnelser» av Carl Frode Tiller.

Det er tre ting som gjør nominasjonen av Koritzinsky interessant, og det er: Fortsett å lese Roskva Koritzinsky nominert til Nordisk råds litteraturpris

Nominasjon til Carl Frode Tiller

Romanen «Begynnelser» av Carl Frode Tiller er en av to norske bøker som er nominert til Nordisk råds litteraturpris. Den andre er novellesamlingen «Jeg har ennå ikke sett verden» av Roskva Koritzinsky.

«Begynnelser» er ikke en livsglad roman. Vi kommer så langt unna good-feelingslitteraturen det er mulig  komme. Galgenhumoren ligger imidlertid tett.

Vi starter likegodt med hovedpersonens vellykket utførte selvmord. Naturverneren og byråkraten Terje styrer bilen sin målbevisst og med stor fart inn i et vogntog. Fortsett å lese Nominasjon til Carl Frode Tiller

Ingvar Ambjørnsen tilbake med Elling

«Elling» er fortsatt den mest kraftfulle figuren i Ingvar Ambjørnsens mangslungne forfatterskap. Det er derfor ikke så veldig overraskende at han dukker opp nå etter tjue års fravær. Men kanskje litt måten han gjorde det på. Han er nemlig blitt blogger med Ambjørnsen som medium på siden Forlagsliv.

Hvem er Elling og Kjell-Bjarne?

Elling-serien besto av fire bøker utgitt på 1990-tallet. Ambjørnsen var fra tidligere en godt anerkjent forfatter, men med denne traff han virkelig blinken. Kritikerne jublet og folket trykket Elling-karakteren til sitt bryst. Forfatteren fikk Brageprisen for årets beste skjønnlitterære bok for den andre boka i serien, og Elling ble både teater og film.

For de som ennå ikke er kjent med Elling, er han en mann uten de altfor store nådegavene fra livet, Intellektet er det for så vidt ikke noe i veien med, bortsett fra at et kan være litt skrudd. Det vesentligste handikappet hans er folkeskyhet. Hans frykt for mennesker medfører et rikt indre liv og en del pussige forestillinger.

Når Ambjørnsen tvinger ham ut i verden, kommer han i kontakt med mennesker som både påvirker hans eget og deres levesett. Forfatteren er en sann mester i å dramatisere disse situasjonene.

En viktig figur i Ellings liv er Kjell Bjarne. Kjell Bjarne er stor og dum, og mest interessert i damer uten videre hell. Elling forbarmer seg over ham og prøver å hjelpe. Det blir imidlertid ofte til at det er Kjell Bjarne som hjelper Elling.

Og de to vennene er altså vidunderlig gestaltet av EPer Christian Ellefsen og Sven Nordin på det store lerrettet.

Bloggeren Elling

Elling hadde sin særskilte stemme. i bøkene kommer de fra i underlige tankerekker, i filmene som lange monologer. Ikke så ulik en blogg hvor du kan fremme dine synspunkter om alt og alle, i blandet hummer og kanari.

Derav fødtes Elling-bloggen. Nye friske betraktninger fra Ellings vridde intellekt strømmer ut fra dette nyfunne mediet. Slutt er det med surkålspoesi. ( I en av bøkene går Elling rundt på supermarkedet og lurer inn lapper med egne dikt i surkålspakkene. Det er da han blir kjent som surkålspoeten).

Elling kommer snart til et sted nær deg

Såpass bra ble det at Ambjørnsen dro ut på turne med disse og eldre tekster. Første mars kommer den på Oslo Nye.

Ellers er følgende booket for våren 2018:

2. mai – Bergen – Madam Felle
3. mai – Voss – Kulturhus
4. mai – Odda – Sentralbadets Litteraturhus
5. mai – Stord – Bakeriet Frugård
6. mai – Haugesund – Festiviteten
7. mai – Zzzzzzzzz
8. mai – Stavanger – Kulturhuset

Før øvrig kan han følges på facebook-siden Elling-nytt.

Om Ingvar Ambjørnsen øvrige meritter

I dag bor han i Hamburg. Men han vokste opp i en liten by i Vestfold som ble altfor liten for ham.

De første bøkene handlet dag også om freakere som kom fra liknende forhold. Blant dem er suksessromanen Hvite niggere og Den store revejakta (filmatisert).

I 1990 vant han Rivertonprisen for kriminalromanen «Den mekaniske kvinnen».

Så kom Pelle og proffen-bøkene. Pelle med freakerforeldrene er egentlig en straiting, men det forhindrer ikke at han hele tida kommer uti trøbbel og gåter som må løses. Sosial problematikk og ungdom med atferdsvansker er bi-problemer som tas opp i bøkene. «Døden på Oslo S» var den første av bøkene som filmatisert i 1990.

Fremover vil Ambjørnsen altså fortsette med Elling-turneer, og ellers er han antakelig å finne på stampuben sin i Hamburg. Det vil nok komme en ny Elling-bok også etterhvert.

Foruten flere tekster om Elling skriver han sine Eppendorf-notater som er gratis lesing på nettsiden Forlagsliv,

Dette er bøkene i Elling-serien (foreløpig):

Utsikt til paradiset (1993)

Fugledansen (1995)

Brødre i blodet (1996)

Elsk meg i morgen (1999)

(Hovedbilde By Jarum/Wikimedia Commons)

Mammutsalget 2018 -5 skjønnlitterære anbefalinger

Boktipset har fått mammutkatalogen for 2018 i hende. Her er det bare å putte småpenger på sparebøssen for å tømme den på åpningsdagen. Slik sikres lektyre for såvel påsken som sommerferien.

12. februar er den store dagen. Legg deg i telt utenfor din lokale bokhandel for å sikre deg dine favoritter i det de åpner. Eventuelt vær så smart at du forhåndsbestiller (se lenger ned).

Her kommer fem tips fra Boktipset til gode romaner som kan kjøpes til redusert pris på Mammutsalget. Fortsett å lese Mammutsalget 2018 -5 skjønnlitterære anbefalinger

Bjørg Vik er død

Den triste meldingen om at en stor forfatter som Bjørg Vik er død, kan gi positive effekter i form av nylesing. For noen kan det være en anledning til å oppdage et helt nytt forfatterskap. Det siste gjelder mest for de nyeste generasjonene.

For på 1970-tallet var Bjørg Vik sentral. Novellesamlingene hun ga ut på 1960-tallet hadde allerede gitt henne et navn. Hun medvirket i det feministiske tidsskriftet Sirene og var svært synlig i den offentlige debatt.

En verden og et kjønnsrollemønster i endring

Som forfatter skrev hun moderne historier fra kvinneperspektiv. Det var en tid kjønnsrollemønstret var i endring og skilsmissestatistikken økte. Det var hjemmeværende husmødre, dobbeltarbeidende mødre og flere og flere enslige mødre. Vi fikk også karrierekvinner. Vik var tidlig ute med å beskrive både effekter og virkninger.

Bøker som tok opp denne tematikken ble kalt «kvinnelitteratur». Vik mislikte denne karakteristikken. Så lenge vi ikke har noe som heter «mannelitteratur», ga ikke ordet noen mening.

Det var først og fremst novellen, den korte formen, som var Bjørg Viks uttrykk. Hun trengte kun noen sider for å trenge inn i en situasjon og fortolke menneskers ulike reaksjoner på den. Men folk leser ikke så mye noveller, som de leser romaner. De vies heller ikke så mye oppmerksomhet i pressen. Av den grunn er ikke Bjørg Vik så etterspurt som hun burde vært.

Bjørg Vik (1935-2018). Hun skrev bøker som fascinerte en hel generasjon og som fortjener å leses av nye.

Noen romaner er likevel blitt. Den selvbiografiske romantrilogien om Elsi Lund som vokser opp ved Sankthanshaugen i Oslo, er kanskje det hun først vil bli husket for. De tre bøkene, «Små nøkler, store rom»,  «Poplene på St. Hanshaugen» og «Elsi Lund»,  begynner med Elsis første minner om luftvernsirener under annen verdenskrig. Deretter følger vakre miljøskildringer og ei jentes (eller «pike» som Bjørg Vik skriver) som nærmer seg ungdomsalder og hennes refleksjoner om den voksne verdenen.

Bøkene om Elsi Lund er blant de mest solgte bokklubbøkene gjennom tidene.

Hvorfor skal vi lese Bjørg Vik i dag?

God litteratur er tidløs. Viks gode skildringer og dype menneskekunnskap treffer til alle tider.

Dernest er det en spennende historisk periode hun opplever og beskriver. For bare to generasjoner var det et veldig satt kjønnsrollemønster. Denne tiden  kan være vanskelig å forestille seg sett fra nåtiden. I dag er nesten alle kvinner i arbeid. Vi har kvinnelige toppledere, kvinnelig statsminister, kvinnelige prester og ikke minst betydelig større toleranse for seksuell frimodighet.

Det er den tiden og de utfordringene som formidles i Bjørg Viks bøker. Vi får se hvordan menneskene måtte velge mellom å tilpasse seg, eller å prøve å bryte ut av sine fastlagte roller med de konsekvensene det innebar.

Les  Vigdis Hjorts formidable minneord om kollegaen på forlagets side.

 

Lars Saabye Christensen spiller en blues for Jimmy Nicol

Lars Saabye Christensen må forventes kjent av de fleste, fetert og prisvinnende forfatter som han er. Jimmy Nichol har du kanskje ikke hørt om?

Saabye Christensen skrev seg inn i en hel generasjon leseres hjerter med romanen «Beatles» som kom i 1984. De fleste har fulgt ham videre og enda flere har kommet til underveis. Fortsett å lese Lars Saabye Christensen spiller en blues for Jimmy Nicol