Den danske boka «Dødevaskeren» av dansk-kurdiske Sara Omar har blitt en norsk suksess.
Den handler om en pikes oppvekst i den kurdiske delen av Irak. Det er en historie som gir norske lesere bakoversveis og det har ført den til topps på salgslistene.
Hjulpet har også den offentlige debatten i kjølvannet av boka. Den kan leses som en sterk kritikk av kvinnefiendtlig Islam.
Om «Dødevaskeren»
Svært mange anmeldere tar tak i den groteske åpningen for å slå an tonen i den videre anmeldelsen.
Kort gjenfortalt nok en gang dreier det seg om en pike som tilfeldigvis får utløst menstruasjonen mens hun prøver å lære å sykle. Det får den uvitende og hysteriske faren til å tolke situasjonen slik at han er vanæret. Han skjærer av henne tungen og ørene og hun blir liggende å blø i hel.
Moren reagerer med å helle brannfarlig væske over seg selv. Hun brennes til døde ved siden av datteren.
Var dette i meste laget, eller tåler du mer? Vi skal ikke gjøre flere «spoilere» men det er mer av dette i boka. Hvis du virkelig ønsker å utvide horisonten om hvordan det er å leve i et fundamentalt forskjellig samfunn enn vårt eget, kan det være verdt det.
«Dødevaskeren» er hovedpersonens mormor som hun bor sammen med. Hun vasker de urene kvinnene som er drept og lemlestet for å gjenopprette familiens ære.
Sammen med den beleste morfaren er hun lyspunktene i den lille jentas liv. Uønsket som pikebarn av faren, har hun fått asyl i besteforeldrenes hjem. De kan imidlertid ikke beskytte henne mot alt.
Historien fortelles i tilbakeglimt av hovedpersonen som i nåtid befinner seg på et sykehus i Danmark. Vi får aldri vite hvorfor hun er innlagt.
Linjene til kurdernes liv i Danmark i dag får vi fra hovedpersonens samtalepartner, en legestudent opprinnelig fra samme området. Tvangsgifte og æreskultur har fulgt med til deres nye hjemland…
Om Sara Omar
Dødevaskeren er Sara Omars debutroman.
Hun ble født i Nord-Irak i 1986, i likhet med bokas hovedperson og forteller.
Til Danmark kom hun som kurdisk flyktning da hun var 15 år gammel.
Hvor mye av handlingen i Dødevaskeren som er hennes egen historie er uklart. Men vi vet at hun har vært sykehusinnlagt flere ganger etter selvmordforsøk. Boka er presentert som fiksjon, men Omar sier at dette er ting som faktisk skjer i denne verdenen.
I dag er hun under politibeskyttelse. Boka kritiserer fundamentalistisk islam og bokstavtro tolking av Koranen. Det anses å være fare for reaksjoner fra ytterliggående muslimer.
I kjølvannet av romanen har Sara Omar blitt en offentlig figur. Hun har uttalt seg i mange medier angående kvinnesynet i islam og muslimske kvinners kår i Danmark og verden for øvrig. Hun har også vært i Norge og gjort en rekke intervjuer.
Hun holdt nyttårstalen for 2018 i Danmarks radio. Du kan se opptaket her.
Kan «Dødevaskeren» forandre verden?
Noen få bøker kan gjøre det. Sara Omars mål er å reformere islam, og få tolket Koranen mindre bokstavelig når det gjelder kvinnenes stilling. Hun ønsker også å vise fram denne verdenen for vestlige lesere.
Nå forteller kanskje ikke boka hennes så mye vi ikke visste fra før. Vi er kjent med at det foregår æresdrap, lemlestelse av jenter og kvinner og at det i en del slike miljøer er en total patriarkalsk dominans. Det har vi allerede fra media og det er også flere røster enn Sara Omars som har skrevet om muslimske kvinners stilling ut fra sin egen erfaring.
LES OGSÅ: Tante Urikkes vei av Zeshan Shakar
Men dette er ubehagelig lesning som vi helst legger fra oss. Vi lagrer det som generell informasjon og unngår å forholde oss til det.
Med denne romanens publisitet kan det være litt vanskeligere å forbli likegyldig. Omars etterfølgende kampanje og tilstedeværelse i media styrker aktualiteten ytterligere. Det er heller ingen tilsvarende bok som har solgt så bra i Norge tidligere.
Alene vil den nok ikke reformere islam eller endre kulturen i enkelte muslimske miljøer, men den kan være en begynnelse.
